Jeg gikk hele veien fra hytta til byen, opp og ned på svaberg og stier. På midten fikk jeg eple og vann til å styrke meg på. Jeg satt på en slags kamel, kjentes det ut som. Det var pappa og bæremeisen! (Jeg måtte ha lue på, enda den er for babyer. Jeg er ikke alltid sulten lenger, jeg kan gå lenge uten mat, men jeg sier jo ikke nei hvis noen byr, heller da!)
Mormor henta balje og vann til meg etter turen. Hun syns mamma var veldig lat og skulle skamme seg for ikke å bade meg når det var så fint vær! Jeg setter pris på slekt med tiltak! (Mormor endte med beina i balja, hun måtte hvile litt etter alt tiltaket sitt.)
Det ble endelig forstått at jeg er stor jente nå og kan sitte vanlig sammen med de andre og spise! Ikke noe vits med babystol, mormor, babystol er buuuu! Brunost er kjempenam, smakte det for første gang i morges. Etter frokost....
... dro vi til farmor og bestefarfar. Da fikk jeg være sammen med Sandra! Nå som jeg har lært meg å gå på alle fire har hun endelig skjønt at jeg kan være morsom å leke med. Hun viste meg hvordan hun passer på så det ikke kommer skumle folk i gården. Jeg måtte spørre litt om hva vi egentlig var på utkikk etter. Sandra er kanskje min beste venninne akkurat nå - det var fint å se henne igjen og hun er akkurat den samme som før, heldigvis.
Etter alt dette kjørte vi hjem. Jeg hadde vært sammen med 1 mormor, 1 finn, 1 tante, 1 onkel, 1 fetter, 1 sandra, 1 farmor, 1 bestefarfar og mamma1 og pappa1. Alle var snille med meg. Var det rart at jeg klappet på vei hjem?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar