Mine første skritt

Stor ståhei i heimen i dag. Jeg kan for så vidt forstå det, jeg tok meg nemlig et par skritt uten å holde i noe, like så godt. Flere ganger. Jeg går for Kamikaze-varianten og kaster meg ut i det. Det står jo ofte noe eller noen og fanger meg. Vi får se om jeg holder koken i morgen.

Vi feirer med et lite tilbakeblikk på da jeg ikke en gang kunne snu meg! Så liten og søt jeg var. Tida mi går fort. Nå kan jeg heldigvis snart ta beina fatt for å holde tritt.

Tilvenning er fint

Pappa må snart begynne på jobben sin igjen. Jeg har vært der mange ganger og hilst på de han kjenner der, men det er lenge siden han har vært der hver dag. Derfor hadde han tilvenning i går og i dag. Samtidig var mormor på tilvenning til meg. Jeg var ganske grei å venne seg til, jeg la meg fint i senga mi, jeg bæsja, spiste, lekte og var meg selv, egentlig. Men det vil nok ta noen dager for både mormor og pappa, for de er jo litt gamle og vonde å vende, som de sier.

Jeg gleder meg til å ha mormor som lekekamerat tre dager i uka, for hun er den sprekeste mormora i byen! Og så kan hun lære bort mange ting. Og så har hun veldig godt kosefang. Vi skal få det veldig fint sammen. Om litt håper jeg alle er tilvent.

I dag har BARE vært en fin dag.

En litt under midt på treet dag, kan man si

Når man er liten og når man er bil må man jevnlig til kontroll. I dag var jeg sammen med både pappa og mamma på ettårskontroll. Det var ikke koselig. Først måtte jeg ta av meg alle klærne for å veies og måles, ikke gøy. Så måtte jeg sitte hos en rar mann som tok på meg med instrumenter. Jeg sa i fra at jeg ikke likte det, men ingen ville høre, enda det er vanskelig å si fra med høyere stemme. Men nå kommer det verste; da jeg var hos en dame som jeg trodde var snill, stakk hun meg i låret med en sprøyte mens mamma holdt meg fast. Og så en sprøyte til i det andre låret, enda jeg sa tydelig fra at jeg fortsatt hadde vondt i det første.

Det tok litt tid før jeg kom meg, men så har de faktisk noen morsomme leker på helsestasjonen som jeg ikke har hjemme, så det hjalp på glemmingen. Bare litt, for jeg husker jo fortsatt, da.

I dag har det snødd på nesa mi! Veldig rart.

Jeg ble veldig slapp og sliten i kroppen min i ettermiddag. Pappa sa det var på grunn av den sprøytingen. Jeg satt bare og leste bok og koste i hele ettermiddag, enda jeg pleier å tute og kjøre hele dagen lang.

Jeg kan bare si meg mellomfornøyd med dagen i dag. Den startet med store skuffelser og tok seg aldri helt opp. Men jeg legger ved et smilebilde likevel, for i morgen kan det bli fint igjen. Og fine ting finnes, selv på en dårlig dag, her er fem jeg kommer på: mamma, pappa, pingvinen, smokken og vannflaska.

Oj, glemte helt å si hva kontrollen sa: stor jente, 80,5 cm lang og 10,5 kg tung. Ikke redd for å si fra når noen er dumme.

En hel helg med bursdag!

Nå kan jeg puste ut etter en hel helg med bursdag. Det kom mange snille mennesker i dag også, de spiste suppe og kake, fikk kos av meg og hva fikk jeg? Jo, masse: Lekeand, muldvarpbæsjeboka, larveboka, bankebrett, puttebrett, Inger Hagerup-regleboka, kosedress med lue, en hel pose med klær, kanin og voff voff-bok. Jeg tror jeg blir veldig populær lekekamerat med så mye fint. Det var en liten gutt som hjalp meg med lekene i dag, han er snart TRE år. Det var han som hadde med alt tøyet. Til gjengjeld fikk han med seg tre ballonger da han gikk, og virket fornøyd med det, selv om det bare er luft i ballonger!

Tusen takk til alle som kom og feiret sammen med meg! Det skal jeg aldri glemme, i alle fall ikke på mange dager!

Driving miss Daisy!

BUUSSSSHHHHDAAAA!!!!!!!!!!!

I dag har jeg hatt bursdag! Nå har jeg vært i verden et helt år! Jeg skal ha to selskap i helgen, på det første selskapet kom mammas familie. Jeg har en kusine som er tre dager eldre enn meg. Først var jeg i hennes bursdag, så kom hun i min! Hun er så flink og iherdig. Vi lekte Driving miss Daisy. Hun ga seg aldri, bare se bilder og film.

Jeg fikk masse fine gaver, jeg tror nesten ikke det er sant. Av onkelen min, mine superkjekke fettere og kusine O. fikk jeg Brio gåbil. Jeg fikk gullsmykke, sølje, bøker, verdens fineste knotter, sølvskje og gaffel, mobiltelefon, klistresommerfugler og NONSTOP. I morgen blir det mer, for da kommer pappas familie og mammas venner. JEG ELSKER Å VÆRE ETTÅRING!!!

Her kjører jeg rundt i presangen min, med en søt, liten passasjer. Var faktisk hun som kom med presangen!

Min farmor er fantastisk flink

til å strikke og til å skrive og til mange viktige ting. Her har jeg på meg noe hun har strikket helt selv. Det er en slags discobukse og en jakke i kontstrikk som er litt verdensberømt, så fin er den. Farmor har skrevet bok som mange vil lese i, for å lære mer om det. Jeg er farmors lille supermodell. (Buksa kaller vi discobukse for jeg har blitt så glad i å danse. Liker all musikk, altså, ikke bare disco.) Stylisten glemte at tøyet under skulle matche, men ellers er jeg fornøyd med bildene. Takk til min fine farmor!

Kyse er kjempefint, men det passer jo ikke inne akkurat. Pappa skjønner vel det!? (Man kan jo begynne å lure av og til.)


Tror kraven skulle på innsida, men da hadde dere jo ikke fått sett den. Den er veldig praktisk nå som det er litt kaldt. Og så ser jeg så from ut i den, sier mamma. HAHAHA!


Det er belte på buksa mi. Det blir stramt når man drar i trådene.

Meg og to fine damer

tanta mi og mammas venninne, sånn ser de ut!