En litt under midt på treet dag, kan man si

Når man er liten og når man er bil må man jevnlig til kontroll. I dag var jeg sammen med både pappa og mamma på ettårskontroll. Det var ikke koselig. Først måtte jeg ta av meg alle klærne for å veies og måles, ikke gøy. Så måtte jeg sitte hos en rar mann som tok på meg med instrumenter. Jeg sa i fra at jeg ikke likte det, men ingen ville høre, enda det er vanskelig å si fra med høyere stemme. Men nå kommer det verste; da jeg var hos en dame som jeg trodde var snill, stakk hun meg i låret med en sprøyte mens mamma holdt meg fast. Og så en sprøyte til i det andre låret, enda jeg sa tydelig fra at jeg fortsatt hadde vondt i det første.

Det tok litt tid før jeg kom meg, men så har de faktisk noen morsomme leker på helsestasjonen som jeg ikke har hjemme, så det hjalp på glemmingen. Bare litt, for jeg husker jo fortsatt, da.

I dag har det snødd på nesa mi! Veldig rart.

Jeg ble veldig slapp og sliten i kroppen min i ettermiddag. Pappa sa det var på grunn av den sprøytingen. Jeg satt bare og leste bok og koste i hele ettermiddag, enda jeg pleier å tute og kjøre hele dagen lang.

Jeg kan bare si meg mellomfornøyd med dagen i dag. Den startet med store skuffelser og tok seg aldri helt opp. Men jeg legger ved et smilebilde likevel, for i morgen kan det bli fint igjen. Og fine ting finnes, selv på en dårlig dag, her er fem jeg kommer på: mamma, pappa, pingvinen, smokken og vannflaska.

Oj, glemte helt å si hva kontrollen sa: stor jente, 80,5 cm lang og 10,5 kg tung. Ikke redd for å si fra når noen er dumme.