Besøk til meg!

Jeg kjenner en liten jente som bor på Grünerløkka. Tenk at plutselig kom hun på besøk til oss i Lofoten. Og hun hadde med seg mormoren sin! Og mammaen og pappaen! Og morfar! Det ble litt mange mennesker helt først, men så ble jeg veldig glad for besøket. Vet du hva hun sa? Jeg er glad i den, sa hun, og hun mente meg. Hun passet godt på meg og viste meg hvordan man kan hoppe. Jeg ble så utrolig lei meg for at hun måtte reise. Jeg trodde egentlig at jeg skulle få bli med. Men jeg skulle ikke, vi måtte si ha det. Mamma sier at jeg har gullfiskhjerne fordi jeg var like blid bare litt etter. Men det er jo ikke gullfiskhjerne! Det er et hjerte av gull, det! Vil jo ikke ødelegge feriestemningen helt, heller. Og jeg treffer sikkert snart min venninne fra Løkka igjen, det vet jeg sikkert.