Venner på stranda

mer venner på stranda

Salobrena

Salobrena ligger litt utenfor vår lille landsby, der hadde de fullt av maur for lenge siden, sier pappa. Og maurene klarte å bygge borg, akkurat som vi små på stranda klarer. Vi var på veldig fin restaurant og spiste rar sjømat. Jeg hadde på kjole. Det blåste hatter og høy! Mamma var redd oppi borgen, for at jeg og pappa skulle falle ned.

Frigililana

mamma og vinnie

I Frigiliana traff vi Vinnie. Hun ble vår venn, og særlig mammas venn. Enda mamma ikke er så glad i hunder, så ble Vinnie mammas venn. (Vi vet at hun heter Vinnie fordi noen gutter løp rundt og ropte Vinnie til henne, men hun ville heller være med oss. Hun ble med inn i kirken til og med. VINNIE!!!)

Vinnie snuste på foten min!

Og jeg klappet litt.

Men hun elsket mamma mest.

I dag måtte kaninungene få smokkene mine!

Vi har snakket om det lenge. Kaninungene som fikk flaskene mine for lenge siden, de skal også få smokkene mine. I dag var det nå. I dag var det ikke i morgen lenger. Først måtte jeg finne fram alle smokkene, og de lå veldig mange forskjellig lure steder!

Nå skal det skje!!!

Her er de søte, heldige! De turte ikke komme ut med en gang, så jeg tok meg en runde med mamme og kikket litt på de andre dyrene i mens. Da jeg kom tilbake hadde de tatt med seg alle smokkene og gjemt dem inne i huset sitt, for at ingen av de store dyrene skulle stjele dem. Det var sikkert lurt, sa pappa.

Vi så mange dyr, men det var kaninungene som trengte det mest. For sånn som grisene, de hadde jo mamma. De hadde ikke pappa, da, men til gjengjeld hadde de veldig stor mamma. Så de fikk ikke smokkene mine.

.

.

Hvordan går det med meg nå, tenker dere sikkert.

.

.

Jeg kan si at jeg ble veldig lei meg da jeg skulle sove lur og skjønte at jeg ikke fikk smokk. Men nå går det kjempebra. Jeg fikk nemlig overraskelse som premie: jeg og kusine O. var på teater sammen med mammaene våre. Det var kjempegøy! Så tok vi bussen hjem. Natta! (Eller vent litt, nå kommer det snart mer fra ferien vår i Spania.)